Månedens opplevelse – Tunco

Tekst: Ayca Lingaas


 

Som et resultat av å bruke dagen før på å utsette mest mulig, hadde mandagsfølelsen forflyttet seg til denne tirsdagsmorgenen – og jeg følte meg absolutt ikke klar for ukas gjøremål. Til slutt dro jeg meg opp av senga og tasset inn på kjøkkenet for en trist skål med Bixit. Skulle jeg ta den en håpefull runde i mikroen for litt ekstra futt i hverdagen? Det var vel egentlig ikke verdt bryet så jeg slo meg til ro med den tradisjonelle romtempererte og tiltaksløse havreskåla. På vei til bussen merket jeg at måltidet var knapt og at det måtte mer til for å holde meg gående denne tirsdagen – spesielt etter at det tikket inn glemte oppgaver på mobilen min med tidsfrist samme kveld.

Traskende oppover Karl Johan blant mer produktive folk spottet jeg kongen min, den selveste Burger Kongen. Som en trofast undersått gikk jeg inn i den trygge osen av frityrolje og sur melk. Meny eller ikke meny? Det er spørsmålet, men det hadde allerede gått seks dager siden studielånet, så det ble en burger for seg selv. Den velkjente smaken av gjenoppvarming uten å ta ut salaten først veltet seg i munnen min og jeg sukket bittersøtt. Litt mer vemodig var doturen en time etterpå og jeg begynte å stille spørsmål ved fastfood-monarkiet. Kunne det ha seg at de ikke ønsket sine undersåtter det beste? Etter at en liten fugl (også kalt min medjournalist) hvisket i øret mitt; befant jeg meg plutselig på en reise mot et potensielt gjevere fastfood-kongerike kalt Tunco.

Som en god skeptiker googlet jeg selvsagt i forkant og ble møtt av en sentimental historie om fire gutter på backpacking rundt jorda. Ikke bare på søken etter brunfarge og bølger, men lærerike opplevelser og inspirerende mat. Etter sterke inntrykk av kulinariske former og i tillegg verdens urettferdigheter dro de hjem med et ønske om å gjøre noe bedre. De så på matindustriens imperfekte sider og ville prøve å forbedre dette med sitt eget prosjekt. Dette ble fødselen til Tunco: et visstnok sunnere og mer bærekraftig alternativ til den ordinære hurtigmaten. I tillegg til en svært sympatisk «one for one» policy hvor et måltid kjøpt blir et måltid gitt til trengende i utviklingsland. Med denne bakgrunnen og min kjærlighet for wok som var deres rett var jeg nødt til å prøve.

Det fantes to slott: ett på St. Hanshaugen og et på Vippa (et litt mindre slott, faktisk en liten bod) – og uten mobildata og Google Maps forfjamset jeg meg frem til førstnevnte. Det var heldigvis kun et par kjappe skritt fra busstoppet. Lokalet var innbydende med lysegrå vegger, ikoniske bambus-taklamper fra Ikea og grønne planter hengende langs vinduene. Menyen bestod av seks klassiske woker, alternativt kunne man lage sin egen eller be om en overraskelse. Etter å ha blitt inspirert av gründerguttenes smakfulle eventyr følte jeg meg spontan og ba om overraskelsen. Litt ødeleggende ble det riktignok da kokken røpte seg om ingredienser når han spurte om hvorvidt jeg spiste all type kjøtt. For min del kunne jeg fått hva som helst selv uten hensyn til preferanser og allergier. Jeg følte meg uredd! Men for å beholde serveringsbevilling er det vel sikkerhetsregler man må ta uansett lovnader.

Med en mage fortsatt noe traumatisert etter tidligere inntak på Burger Kongen skulle jeg be om en størrelse small, men kokken kom meg i forkjøpet og begynte allerede å skrive navnet mitt (riktig nok feil) på medium-boksen. Med min sporadiske sosiale angst, spesielt ovenfor søte kokker, ble jeg motløs og lot det passere. Prisen var likevel svært generøs og jeg kunne alltids spare restene til kveldens Netflix-runde. Jeg plasserte meg innerst i lokalet ved siden av en kaktus og gjorde klar datamaskinen for mine inntrykk. På nettsiden nevnte de en metaforisk flamme som ble tent, men plutselig bak skjermen min ble en ganske fysisk og tilstedeværende flamme tent. Kjøkkenet var delvis i lokalet for gjestene å se og hadde jeg vært en grundigere journalist skulle jeg sikkert gått bort for nærmere studie. Skitt au, jeg ventet heller ydmykt på maten i mitt lille hjørne – og bort kom den etter knapp stund. Toppen var dekket av hakkede nøtter, sesamfrø og koriander. Under var det eggnudler, en ymse blanding av grønnsaker og en enda mer interessant blanding av kylling og reke. Noe av en overraskelse ble det likevel!

Like generøs som prisen var porsjonen og smaken var det heller ikke noe å si på. Svært hensynsfullt var det også at man kunne velge mellom spisepinner eller gaffel uten å bli uglesett. Tunco møtte helt klart mine forventninger og er et passende sted for studenter sultne på både mat og rettferdighet i verden. Her kan man spise med god samvittighet med tanke på lokale ingredienser og #mealformeal-konseptet. Jeg la meg også i merke salg av alkoholholdige drikker og åpningstider omtrentlig til 22:00 de fleste dager – så man kan være der for mer enn bare en liten lunsj. Det er mulig at Burger Kongen for min del må abdisere.