Årets Into Campus. Det var et kaos. Et nydelig kaos.

 

Tekst av Veronica Karlsen

 

I år deltok jeg for tredje og siste gang. Trist, men godt. Under fadderuken var jeg teamleder, crew og alt muligmann. Anbefaler jeg dette til andre? Kanskje. Det skjer mye, og det skjer noe hele tiden. Alt fra å stå opp klokken 07.00 for å dele ut goodiebags, til å bli vekket klokken 04.00 av et fadderbarn som ikke kommer seg hjem. Men, det er utrolig gøy.

 

Fadderuken er en gyllen mulighet til å møte nye mennesker, og skape minner for livet. Og alt de sukkersøte tingene som du sikkert har hørt. Men viktigst av alt, fadderuken er en utrolig god mulighet til å slippe den fryktede kleine stemningen, spesielt under deres første forelesning sammen. Ingen vil sitte ved siden av hverandre. Ingen kan navnene på hverandre. Det er tidlig på dagen – hvem vil egentlig være sosiale så tidlig? Så, ja. Fadderuken er praktfull.

 

Som sagt, årets Into Campus var min aller siste fadderuke. Og det er skikkelig trist. Eller mer kjipt. Og med tanke på at det var tredje gangen jeg deltok i år så sier det mye om hva jeg mener om Into Campus, helt prima. Jeg håper virkelig alle hadde en fantastisk opplevelse, og har hatt en skikkelig koselig. Jeg vil også gi oppmerksomhet til Studentunionen, og spesielt Into Campus-styret. De har jobbet utrolig hardt, og virkelig gjort alt for at dere skal få årets fadderuke. Om du møter noen av dem i gangene på skolen, så gi dem en forbanna god klem og si takk. Ferdig med det.