Er Høyskolen Kristiania som Westerdals?

Pål Nakken forklarer tillitsutvalget hva studentenes penger går til

Høyskolen Kristiania omsatte for 450 millioner kroner i 2015. Hvorfor koster det egentlig så mye å gå på privatskole, og kan vi stole på at semesteravgiftene vi betaler danderes i ærlighetens navn? Ifølge skolens finans- og økonomidirektør, Pål Nakken, er svaret klokkeklart.


TEKST: Mari Elvine Svebak Nordmarken

FOTO: Heidi Kortner


I kjølvannet av den svært omtalte Westerdals-saken har en økende interesse for Høyskolen Kristianias økonomi reist seg blant studentene. Kort fortalt avdekket Dagens Næringsliv i fjor høst hvordan Westerdals ACTs eiere hadde flyttet over 100 millioner kroner fra skolens overskudd til morselskapet Anthon B Nilsen. Det naturlige spørsmålet videre blir derfor: Hvordan disponerer Høyskolen Kristiania pengene vi betaler? Hvis én privatskole er i stand til å tjene store summer på skoledrift; finnes det da uærlig inntjente skatter i Prinsens gates HK-herredømme, eller er det redelighet som rår over Kirkegatas kretser?

Den viktige forskjellen
Det er tirsdag 26. april i år, og Høyskolen Kristianias finans- og økonomidirektør Pål Nakken er invitert til tillitsvalgtmøte for Institutt for Kreativitet og innovasjon i Oslo. Nakken har i forkant mottatt et dokument med spørsmål fra instituttets studenter, og endelig skal de besvares. Med et betryggende smil om munnen åpner han presist;

– Vi er ikke som Westerdals. Vi er private, men ikke i den forstand man gjerne tenker.

I likhet med Westerdals driver også Høyskolen Kristiania skolevirksomhet utenfor det offentlige, hvor driften i stor grad finansieres av semesteravgifter. Ifølge Nakken stopper likhetstrekkene her.

– Enkelte av våre konkurrenter er organisert som aksjeselskap med eksterne eiere, noe som gjør det mulig å ta ut økonomisk utbytte. Høyskolen Kristiania er en stiftelse som eies av seg selv, hvor det ikke er mulig å ta ut penger, forklarer han.

I motsetning til Westerdals ACT, som eies av aksjeselskapet Anthon B Nilsen, er altså HK en stiftelse hvor studentene på lik linje med de ansatte representerer eierskapet. De midlene, pengene og egenkapitalen skolen besitter er plassert i skolebyggene, og i det som kreves for å drifte de.

 

Pål Nakken, skolens økonomiansvarlig

 

Tillit
En kritisk tillitsvalgt belyser viktigheten av åpen informasjon fra ledelsen for å skape tillit hos studentene. Nakken har en klar kommentar på dette.

– Ingenting er skjult!

Svart på hvitt, i en klassisk rutetabell, blottlegger Nakken skolens budsjett på storskjerm foran studentenes tillitsvalgte – uten å være redd i det hele tatt. Noen tall er mer interessante enn andre.

– I fjor hadde vi en omsetning på 450 millioner kroner. Av dette brukte vi 443 av de, noe som ga oss et overskudd på 7 millioner, forteller han.

Nakken forstår at overskuddet kan høres mye ut. For å sette det i perspektiv forklarer han følgende regnestykke: Hvis vi fordeler 443 millioner i drift på de 220 arbeidsdagene skolen har i året, ser vi at det koster rundt 2 millioner å drifte skolens avdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim, samt nettstudiene, hver dag. Med dette forstår vi hvor «lite» 7 millioner egentlig er. Likevel poengterer Nakken at både omsetningen og overskuddet, som er et resultat av statsstøtte og semesteravgifter, alltid vil gå tilbake til studentene.

Kvalitet koster penger
Totalt sett har skolens kostnader økt langt mer enn hva inntektene har de siste årene. Den inntektsveksten de imidlertid har hatt blir brukt på blant annet større lokal- og lønnskostnader.

– Aller mest penger går til de dere møter i klasserommet, nemlig de faglige ansatte. Samtidig går penger også til administrasjonen, de som drifter hele skolen og ikke minst husleie, forteller Nakken.

En av HKs store konkurransefortrinn er den sentrale beliggenheten. Nakken mener derfor at det er viktig å legge ekstra penger i dette, da det både bidrar til å sette høyskolen på kartet og å gjøre den attraktiv for studentene. I denne sammenheng ønsker han også å forklare hvorfor markedsføringsposten i budsjettet har blitt viet ekstra penger i 2015 og 2016, som resultat av omprofileringen.

– Vi opererer i et beinhardt og konkurransepreget marked, og synlighet koster penger. Det å ha et samlet merkenavn har gevinster og vil sannsynligvis kunne gjøre oss bedre og mer synlige på sikt.

En sterk merkevare kombinert med sentral beliggenhet og dyktige ansatte er med andre ord grunnpilarene for skolens kvalitet, og som kjent koster kvalitet gjerne litt mer penger.

Skolen kjenner også på urettferdigheten
Rett over 10% av skolens årsomsetning er statsstøtte innvilget av Kunnskapsdepartementet. Dessverre nyter ikke alle skolens studenter godt av dette. Pengene er nemlig øremerket studiene som tilhørte tidligere Markedshøyskolen, noe som har bidratt til at disse studiene kan tilby en lavere semesteravgift.

De gamle MH-studiene er nå lagt inn under de nye instituttene, hånd i hånd med studier som tilhørte tidligere Norges Kreative Høyskole – hvor semesteravgiften er høyere grunnet mangel på innvilget statsstøtte til å finansiere dem. Til tross for fusjoneringen og at MH ikke lenger er eksisterer, ønsker fortsatt Kunnskapsdepartementet at HK rapporterer etter gammel mal. Som et resultat av dette har det oppstått en følelse av urettferdighet blant studentene. Nakken forsikrer de tillitsvalgte om at studentene ikke er alene om dette.

– Skolen kjenner på den samme urettferdigheten studentene føler på, og Kunnskapsdepartementet har blitt introdusert for denne problematikken. Dessverre har ikke en eneste skole som har søkt i løpet av de siste tolv årene fått økt statsstøtte. Lyset departementet har fått på seg i forbindelse med Westerdals-saken har også gjort at de er enda mer påpasselige enn tidligere, forteller finans- og økonomidirektøren.

Pål Nakken forteller at Høyskolen Kristiania i hovedsak får de samme spørsmålene fra sine studenter som de får fra Kunnskapsdepartementet.

– Det er viktig for oss at vi viser at vi har god kontroll på vår drift og at myndighetene får bekreftet dette gjennom de møter og dialoger vi har med dem. Det ligger ikke forhold hos oss som Kunnskapsdepartementet trenger å føle seg utrygge på. Vi er i tett dialog med dem nå, og jobber løpende med å svare på de tingene de lurer på, forsikrer Nakken.

Rammebetingelsene for fremtidig statsstøtte kan altså endre seg, men når dette eventuelt kan skje er det vanskelig å si noe om.

 

Tillitsutvalget følger nøye med på skolens økonomi

 

«Vi er her jo på grunn av dere»
Møtets deltagere er tause etter det som på mange måter kan anses som en tillitserklæring fra skolens side. Tallene er blottlagt, spørsmålene er oppklart og som Nakken selv presiserer er det tydelig at ingenting holdes skjult – hverken for studentene eller myndighetene. I det han lukker laptopen og legger hånden på dørhåndtaket ytrer han en siste formening på et mer personlig nivå.

– Jeg må bare si at jeg opplever det som behagelig å være i en stiftelse fremfor å være organisert på andre måter. Behagelig i form av trygt, sikkert og bedre. Det er godt å vite at vi har gode svar på det dere lurer på. Vi er her jo på grunn av dere.