Philip A. Andersen heter jeg,
med dette vennlig hilsen meg.

Siden vi aldri blir lei av å skryte av våre flinke studenter vil vi gjerne gjengi artikkelen her, for dere som gjerne ikke fikk det med seg, eller for dere som vil lese igjen

Markedshøyskolen er kjent for sitt gode studentmiljø. Takket være studenter som Haakon Sandberg.

Fadderuka Into Campus er for mange det første møtet med Markedshøyskolen. Into Campus gir deg som ny student muligheten til å bli kjent med skolen, biblioteket, medstudenter og forelesere. Into Campus er et samarbeidsprosjekt mellom Studentunionen og administrasjonen på Markedshøyskolen. Båttur, konserter, aktivitetsdager og nettverksbygging er noen av tilbudene du kan glede deg til. I tillegg til en innføring i de viktigste verktøyene du som student på Markedshøyskolen må beherske.

Verdifull erfaring
Fjorårets leder, Haakon Sandberg, har fått verdifull ledererfaring ved siden av hotellstudiene.

- Ti måneders planlegging skulle gjennomføres på to uker. At dette har gitt verdifull erfaring er jeg ikke i tvil om. Å være med i Studentunionen, og i tillegg være leder for IntoCampus, ga meg mulighet til å bruke fagene jeg har lært i praksis, sier Haakon.

Bedriftsøkonomi, eventplanlegging og personalledelse var bare noe av det Haakon fikk bruk for da han hadde ansvaret for at de nye studentene skulle bli tatt i mot på best mulig måte.

Surfing og karrieredager
Markedshøyskolen har en aktiv Studentunion drevet av studentene selv. Gjennom året legges det opp til mange aktiviteter ved siden av studiene. Speed-date med næringslivet, karrieredager, rafting i Sjoa, surfing i Marokko og den legendariske skituren til Hemsedal, er bare noen av tilbudene Studentunionen arrangerer. Haakon mener dette er noe av grunnen til det gode studiemiljøet på Markedshøyskolen.

- På Markedshøyskolen er Studentunionen en viktig del av studentenes hverdag. På en liten høyskole har dette mye å si. Skolens ledelse kjenner godt til de som er med, og man vet at studentene blir ivaretatt på best mulig måte. Man skaper seg et nettverk utenom klasserommet og møter studenter fra alle studieretninger, sier Haakon.

Venner for livet
I Studentunionen finnes det rom for alle. Ønsker du å jobbe med eventer, på studentpuben Hvelvet eller være med i fagutvalget, møter du engasjerte og likesinnede studenter.

Markedshøyskolen har også egne studentidrettslag i fotball, håndball og volleyball. Haakon oppfordrer studenter å gripe muligheten til å engasjere deg i trygge og sosiale omgivelser.

- Alle bør prøve seg i Studentunionen. Jo mer åpen og ja-menneske du er, jo bedre blir studiene. Både for deg selv og andre. Studentunionen lager arrangementer som er spesialtilpasset din hverdag som student. Den er av studenter – for studenter, og ønsker å ha med seg så mange som mulig. Som en bonus får man venner for livet, avslutter Haakon.

Ett nytt år er igang og vi har fått ett nytt utvalg i Event, de er en gjeng studenter med masse entusiasme og har som mål å lage de beste arrangementene for studentene på Norges Kreative Fagskole og Markedshøyskolen. Deres første arrangement blir Snøballet på Grand Hotel, datoen er fastsatt til fredag 30. mars. Det blir en feststemt aften med flotte kvinner og menn i sin flotteste finstas!

For mer informasjon kan dere følge facebook siden deres

Kontakt informasjon:

Leder: Christopher Langevei

Tlf: 45 48 10 66

Epost: leder.event@studentunionen.no

Og i tro tradisjon ønsker vi som alltid alle studenter ved CK velkommen!
Datoen dere skal holde av er 19.01 kl. 17.00 – da smeller det nemlig til på hvelvet! Vi vet at dere er sikkert er trøtte og slitne etter en legendarisk tur til Hemsedal, men det har aldri vært en hindring så la oss holde den tradisjonen!

Vi håper å se fleste mulig av de beste studentene i hele Norge på torsdag!

CK-studenter: Gratis!!!
Andre: kr. 50,-

ID: 18/20

Husk studentbevis!!!

Vel møtt!

Hilsen Hvelvet!

Hvordan er skattekortet beregnet?

I skjemaet du får sammen med skattekortet i desember, står det hvilke inntekter, fradrag, formue og gjeld skatteetaten har brukt når de har beregnet skattekortet ditt. Vanligvis blir det tatt utgangspunkt i sist kjente selvangivelse, og så blir det anslått hvor mye inntekt og fradrag, formue og gjeld kommer til å forandre seg i forhold til dette.

Siden opplysningene fra sist kjente skatteoppgjør er opptid to år gamle, er det viktig å sjekke om opplysningene på skattekortet er slik du forventer at det skal bli hvert år.

Hva er forskjellen på tabellkort og prosentkort?

Med et tabellkort trekkes det mer og mer skatt jo høyere inntekten din er. Det finnes flere forskjellige tabellkoder, og disse beregnes bl.a etter hvor store kapitalinntekter og fradrag som er oppført. Størrelsen på lønn eller pensjon har ingen betydning på tabellnummeret. Du behøver derfor ikke søke om nytt skattekort selv om lønn eller pensjon forandrer seg. Dersom det blir endringer i kapitalinntekter ( for eksempel renteinntekter) eller fradrag (for eksempel renter på gjeld), blir det endring i tabellkoden og du bør få et nytt skattekort.

Tabellkortet er beregnet for hele året, så hvis du endrer skattekortet i løpet av året, vil du som regel få prosentkort for resten av året. Et prosentkort er beregnet med en fast trekkprosent ut fra de opplysningene som står på skjemaet, eller som du har gitt oss. Dette gjelder både del 1 og del 2 av skattekortet. Prosentskattekort vil være nødvendig å korrigere i løpet av året – hvis inntekter endrer seg. Det vil si at dersom du tjener mer enn det du har sagt når skattekortet ble beregnet, så vil prosentkortet trekke for lite skatt.

Hva betyr prosentsatsen på skattekortet?

Skattekortet har to deler. Del 1 av tabellkortet inneholder opplysninger om tabellnummeret, og det er etter den tabellen skatten blir trukket hos hovedarbeidsgiver. I tillegg står det en prosentsats på del 1. Denne brukes av hovedarbeidsgiver når du får utbetalinger som ikke er regelmessige, for eksempel bonuser. Dette betyr at det IKKE blir trukket prosentsats av hovedinntekten din.

Del 2 av skattekortet inneholder kun prosentsats. Denne delen skal brukes hvis du har flere arbeidsgivere. Har du prosentkortkort vil trekkprosentene være lik på del 1 og del 2 av skattekortet.

Når kan jeg få frikort?

Du kan tjene kr 39 950 i året uten å betale skatt. Hvis du tjener under dette beløpet kan du få frikort. En forutsetning for dette er at du ikke er gift eller registrert samboer. Enkelte som mottar trygdeytelser kan også få frikort uten beløpsgrense. Dette brukes kun hos NAV.

Hva betyr forskuddsskatt?

Forskuddsskatt er skatt du må innbetale selv. Når du er selvstendig næringsdrivende, trekkes ikke skatt av de inntektene du mottar. Skatt på det beregnede overskuddet i virksomheten må du derfor innbetale selv. Tilsvarende gjelder hvis du har store kaitalinntekter (renteinntekter, leieinntekter, stor formue etc.).

Det er skattekontoret som beregner hvor stor forskuddsskatt du får ut fra de opplysningene de har om deg fra før eller de du gir dem. Forskuddskatten betales 4 ganger i året, med like store beløp hver gang. Du får giroer tilsendt før hvert forfall. Forfallsdatoene er 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november.

Hvordan endrer jeg skattekortet?

Du endrer skattekortet raskt og enkelt på internett. Benytt skatteetaten.no

Hva gjør jeg hvis jeg vil trekke mer skatt enn det skattekortet lyder på?

Du trenger ikke et nytt skattekort fra skattekontoret. Du kan du ta kontakt med arbeidsgiver/lønningskontoret og be om at det blir trukket mer skatt. Det kan hende at arbeidsgiver vil ha dette skriftlig fra deg. Hvis du er usikker på hvor mye mer skatt du vil trekke, kan du beregne skatten din på nettsidene våre på skatteetaten.no

Når er det viktig å forandre skattekortet?

Når det skjer store endringer i inntekts- eller fradragsforholdene dine, f. eks hvis du:

• starter å jobbe

• går over på pensjonsytelser

• får barn i barnehage

• kjøper bolig/bil og tar opp lån

• får endringer i renteutgiftene (både opp og ned)

Dette kan være opplysninger som medfører redusert eller økt skatt.

Hva er forskjellen på klasse 1 og klasse 2?

Klasse 1 skal du ha når du er

Ugift, Samboer, både med og uten felles barn

Klasse 2 skal du ha når du er

Enslig forsørger for barn under 18 år

Samboer med kun særkullsbarn under 18 år

Gift, og ektefelle er uten egen inntekt

Merk : du får ikke klasse 2 når du er samboer, selv om samboer er uten egen inntekt.

Hvordan får jeg kopi av skattekortet mitt?

Du kan bestille nytt skattekort:

Via SMS. Send: kopi (fødselsnummer, 11 siffer) til 02111

Via www.skatteetaten.no

Når jeg har flere arbeidsgivere, hvilket skattekort skal brukes når jeg har tabellkort?

Du skal bruke del 1 av skattekortet hos hovedarbeidsgiveren, den du tjener mest hos, og del 2 hos alle andre. Behold alltid del 2 av skattekortet selv – be arbeidsgiveren ta kopi.

Hva er sammenhengen mellom skattekort, selvangivelse og skattoppgjør?

Skatteetaten bruker vanligvis tallene fra det siste skatteoppgjøret, så du må selv kontrollere og be om endring hvis du mener at noen av beløpene ikke er riktige. I april året etter kommer selvangivelsen, som viser hva du virkelig har tjent og hatt i fradrag og formue. Skatteoppgjøret er resultat av behandlingen av selvangivelsen.

Er det noe spesielt jeg må huske på når jeg søker om nytt skattekort i løpet av året?

Det er viktig at du oppgir hva du har tjent og blitt trukket i skatt hittil i år. Disse opplysningene finner du på siste lønnsslipp, eller ved å legge sammen beløpene på alle dine lønnsslipper. I tillegg må du oppgi inntekt for hele året og sjekke om øvrige inntekter og fradrag stemmer med det som er aktuelt for deg.

MER INFORMASJON? Se skatteetaten.no

På torsdag var vi på Radio Nova sammen med informasjonsansvarlig, Lene Møll fra SBIO, for å høre Universitas’ mening om vinklingen i saken, og for å komme med kritiske synspunkter til Universitas som studentmedium.

Debatten skulle vare i 8 minutter, men ble nærmest en monolog fra redaktøren i Universitas, Simen Tallaksens side.

– Du kan høre Preben Frenning på Radio Nova HER

Vi setter ikke spørsmåltegn ved selve undersøkelsen, det vi retter et kritisk blikk mot er tolkningen av tallene, og måten dette er brukt på i artikkelen.

Universitas skriver blant annet at studenter ved Markedshøyskolen og BI bryr seg minst om studentpolitikk.

Dette stemmer ikke. Om man ser på side 127 i rapporten, kommer det frem at interessen for studentpolitikk jevnt over er ganske lik for alle utdanningsinstitusjonene. At det var færre fra BI og MH som stemte ved forrige studentpolitiske valg, er riktignok korrekt, men å si at interessen ikke er der, blir feil. Dette lager de også et poeng av i ”faktaboksen” til høyre for artikkelen kalt ”studentpolitisk interesse 13 % ”. Her skulle det vært prosentvis antall studenter som stemte ved forrige studentpolitiske valg.

Vi er også enige med Rektor Trond Blindheim i artikkelen Lek med tall  der han sier at det blir helt feil og sammenligne BI med MH da skolene er vidt forskjellige.

Under den fengende undertittelen ”PAPPA BETALER”, skriver Universitas videre at BI- og Markedshøyskolestudentene mottar mest pengestøtte fra den nærmeste familien.

I rapporten presiseres det at det råder usikkerhet rundt nøyaktig sum på dette punktet. ”Noe av forskjellen kan nok skyldes at det er relativt få BI/Campus Kristiania -studenter i utvalget slik at usikkerheten rundt gjennomsnittsbeløpene er større enn for de andre studentene, men BI/Campus Kristiania -studenter har langt høyere utgifter til utdanning i og med at de må betale en studieavgift.”

Moro med tall

En rask titt på tallene over respondenter i utvalget (s. 155 i rapporten), kan avsløre flere relevante opplysninger. – Spesielt når det kommer til alkohol og støtte hjemmefra.

BI/MH har prosentvis størst andel yngre studenter, der Universitetet prosentvis har desidert flest respondenter som går utdanning i sitt 7. semester eller mer. Eksempelvis medisin og juss. Markedshøyskolen hadde ingen mastertilbud da undersøkelsen ble utført.

Vi privatskolestudenter blir også beskyldt av avisen for å lese mindre, men undersøkelsen viser at det kun er snakk om en time mindre per uke under Universitetsstudentene. Det som ikke blir oppgitt er at det er flere ved BI og MH som har jobb som hovedinntekt og ikke lånekassen (s. 135 i rapporten). Mange oppgir også at dette er relevante jobber. Her er det viktig å se på forskjellen på studier. På BI og MH er det mange praktiske fag, hvor vi lærer mer gjennom deltakelse i timene og relevante case (Vår filosofi). Det kan vel tenkes at for eksempel studenter på Jussen, med Norges lover som pensum, trenger litt mer tid på lesesalen?

”Stereotypiene om studentene ved BI og Markedshøyskolen bekreftes i en fersk undersøkelse” – Universitas

“Ettersom Universitas er betalt av alle studenter som betaler avgift til SiO så forventes det at man også driver uavhengig journalistikk. Jeg foreslår at hvis journalisten på død og liv vil få bekreftet sine egne fordommer så bør personen gjøre det på sin egen fritid, og for egne penger.” –  Cathrine Tønnessen

“Med tanke på at Universitas er delfinansiert av alle studenter som betaler avgift til SiO, forventes det at man driver uavhengig journalistikk (Ref. Mediaetikk). Det er godt mulig det finnes andre tabloide overskrifter å bruke tiden på, enn å utarbeide stereotypier på tynne tall?” – Preben Frenning

Medvirkende på artikkelen: Preben Frenning, Cathrine Tønnessen & Kate Helena Anker-Nilssen

– Les også Radio Novas nyheter HER

Hvert år kommer snøen brått på for alle som ferdes på norske veier. Snøen kommer til samme tid som i fjor, samme sted som i fjor og i like store mengder som i fjor – allikevel synes vi aldri å være forberedt.  Det samme synes å gjelde oss studenter noen ganger. Eksamen kommer i november/desember hvert år, og hvert år føler vi oss like dårlig forberedt. Hvorfor det a?

Personlig har jeg før hvert semester “bestemt” meg for at jeg dette semesteret skal lese jevnt og trutt, slik at jeg slipper skippertakene. Like sikkert som at eksamen kommer er det at jeg ikke har lest jevnt og trutt – same procedure as every year james! Jeg snubler i den jævla tiger-teppe-saken hvert semester, og de siste tre ukene er alltid like stress – akkurat som lille julaften er for stakkars James. Det beroligende er at jeg allikevel alltid kommer i mål, og har klart meg veldig bra. Av den grunn har jeg lyst til å dele noe med dere, slik at dere kanskje kan ta med dere noe nyttig fra en som ikke er “akademikernes drømmestudent”, men som allikevel lærer mye og får bra karakterer. (ja da, ja da. Skryte, skryte).

For å beskrive ut i fra mitt snåle hode hvordan man kanskje kan tenke, har jeg laget en enkel “huskemodell” – FOLK

F: Forelesninger. Delta i disse. For min del har det sikkert redusert lesetiden med i alle fall 50 prosent. Her får man med seg hva foreleserne understreker som viktig(st) – noen forelesere er klarere enn andre.  Når man kun leser pensum, så er det ofte vanskelig å finne den røde tråden og få en forståelse av faget. Dette gjør lesingen enklere, det reduserer lesemengden og jeg er overbevist om at det forbedrer eksamensresultatet – altså deltakelse.

O: Oversikt. Det viktigste når man starter på eksamenslesingen, er å skaffe seg den generelle oversikten. Benytt forelesningsnotatene (Power point/PDF fra its-learning), skriv sammendrag og lær deg de grunnleggende modellene faget bygger på. Etterhvert som den overordnede oversikten er på plass, kan du begynne å fylle inn mer utfyllende informasjon i modellene/oversiktene. Lag også gjerne tankekart og illustrasjoner – dette klarner ofte tankene!  Min erfaring er at det er bedre å kunne litt (les: det grunnleggende) om “alt”, enn å kunne ALT om litt..

L: Lær bort kunnskapen din: Lær bort kunnskapen din! Min erfaring er at det å lære bort bedrer hukommelsen. Når jeg lærer bort så husker jeg det bedre, og i tillegg lærer man å beskrive, forklare og drøfte aktuelle temaer. Gå sammen med studievennene dine, book et grupperom og vær forelesere for hverandre! Man kan for eksempel “spesialisere” seg i noen temaer hver, og fremføre disse. Bruk tavla, lag egne presentasjoner osv.

K: KLIN TIL: Gi gass, stol på deg selv og ikke vær redd for å feile. Hvis du er uredd går det deg vel, er du redd graver du ned kunnskapen og selvtilliten din og mest sannsynlig gjør du en svakere eksamensprestasjon enn om du bare gir på.

Jeg går nå mitt tredje år på markedshøyskolen, og har hele tiden fulgt en slik tankegang. Modellen er riktignok laget for anledningen, men det er liksom slik jeg har jobbet da. Når du er lengst nede, langt inne i det mørkeste mørket og mest av alt har lyst til å bare gi opp, så bør du ta en liten pause fra lesingen. Finn på noe annet, ha det litt gøy og få hodet på rett kjøl. “Skipper’n” funker, men Skipper`n trenger også noen pauser – og spinat! =)

Jeg håper du som leser dette kanskje fikk noen nyttige innspill til eksamenslesingen, og om jeg kanskje var litt sent ute så kan du jo prøve “FOLK” i mai Lykke til på eksamener, mine kjære medstudenter. Stå på!

Varm studenthilsen fra Anders Nummedal BMS3b

Studenter ved Markedshøyskolen og Norges Kreative Fagskole kan komme til Norli og fylle ut et skjema og vise studentbevis. Dette blir registrert i Norlis system, hvor man deretter får et kundenummer.

Man kan da handle pensum man vil ha og få en følgeseddel på handelen. Det blir sendt ut en samlet faktura i slutten av hver måned – med 30 dagers betalingsfrist.

Ja, dette er jo smart om studielånet skulle være forsinket!

Du kan selge dine brukte bøker:

Dette er i perioden 1. til 15.desember og gjelder bøker som skal være pensum vårsemesteret. Norli betaler 1/3 av utprisen og selger bøkene for 2/3. Bøkene må være i god stand, men kan godt være skrevet i!

NB! Studentene må huske å ta med pensumlisten når de kommer og handler.

Det kan bli litt av et trøkk der nede til tider og vi har ikke tid til å finne frem pensumliste til hver og en.

Du kan binde inn oppgaver nede på Norli!

Pris for mykt omslag m/ bland forside: 40,-

Pris for hardt omslag: 60,-

Ta med oppgaven ferdig printet ut, så ordner Norli resten! For en stund tilbake var dette kjempepoppis – nå har det dabbet noe av.

Er dette noe for deg og din gruppe?

Norli ønsker alle studentene en god eksamenstid!