Osteo-hva-for-noe?

I 2014 var jeg på utdanningsmessen i Lillestrøm. Jeg var helt klar på at jeg skulle studere noe innen helsevesenet, men visste ennå ikke hva. Mulighetene er mange, og det å treffe spikeren på hodet er absolutt ikke lett.


BLOGGER: EMILIE SØRLIE

FOTO: kaboompics.com


Det å se standen «Norges Helsehøyskole» var dermed en åpenbaring for min del. Jeg fikk en flyer og leste raskt over. Akupunktur, ernæring, livsstilsendring, osteopati… Osteopati? Jeg hadde ingen anelse om hva det var, allikevel, få måneder senere hadde jeg sendt min søknad til skolen på nettopp dette studiet.

 

Men hva er egentlig osteopati?

Nå har jeg gått ferdig første semester, og jeg opplever fortsatt at selv mine nærmeste venner ser litt skrått på meg og sier «Du, Emilie, hva er det egentlig du blir når du er ferdig på skolen?» og den populære «Uhm… jobber du med mat? Har det noe med ost å gjøre?». Det er lett å rive seg i håret og klø seg på nakken, for hvordan skal jeg forklare hva osteopati er, når jeg til og med selv ikke klarer å forklare det på en bra måte?

I bunn og grunn er det jo greit, man kan sammenligne det med kiropraktikk, fysioterapi og massasje. Hvis vi går helt tilbake til 1800-tallet, så ser man faktisk at osteopati er den første formen for manuell behandling! Hvilket betyr at både fysioterapi og kiropraktikk faktisk har sitt utspring fra osteopatien. Det som er vanskelig er å forklare hvordan osteopatien skiller seg ut fra de andre formene for behandling.

Først og fremst, osteopaten ser mye mer på helheten i menneskekroppen, sammenhengen mellom forskjellige kroppslige systemer, og hvor smertene og plagene har sitt utspring.

Hvis det kommer en pasient til deg med vond rygg, så er det lett å gjøre noen enkle teknikker, pasienten hører de velkjente «knekke-lydene» som får oss til å tro at det virker. Men har man egentlig løst problemet da? Der kommer stoltheten til osteopatene inn. Vi betrakter kroppen som en helhet, og vet at problemet kan ha et helt annerledes utgangspunkt. Vi ser på alt fra fordøyelsen til det psykiske, og kommer fram til hva som gjør at du får vondt i ryggen.

 

Ikke en beskyttet tittel

Jeg tror en av grunnene til at osteopati ikke er helt velkjent i Norge, er det at det ikke er en beskyttet tittel (enda). I land som Amerika, England og Australia er det allerede godkjent i helsevesenet, og stilles også ganske høyt som en anerkjent behandlingsform.

I Norge går vi på skole i tre år, vi lærer anatomien, vi lærer om kroppens systemer, vi lærer å møte pasienter, og vi lærer å utføre. Til slutt går vi et siste år, «klinikk-år», hvor vi praktiserer i klinikk for å få en D.O. tittel. Dette er tittelen som viser at vi har gått på skole og at vi har kompetanse til å utføre yrket.

Allikevel ender jeg som regel opp med å fekte med armene mens jeg prøver å forklare hvorfor osteopati er så bra, når jeg møter nye mennesker på fest eller ande sosiale settinger. Noen vil fortsatt se skrått på meg og ikke helt skjønne hva jeg driver med, andre slår seg til ro med at det handler om mozerella og Jarlsberg, mens noen smiler stort og sier anerkjennende: «Osteopaten min fiksa nakkeproblemene mine!».

Det er ikke til å stikke under en stol at det er ikke alltid like lett å studere noe som ikke alle tror på, og mange andre ikke har peiling på hva er. Jeg står ofte med en liten klump i halsen når jeg er i sosiale settinger som er litt mer seriøse enn familiebursdager og jentekvelder, i avvente av kommentaren «oste-hva-for-noe sa du?». Dette er jo på min egen kappe, og jeg kjenner at det er på tide å rette opp ryggen og svare med litt mer stolthet og sikkerhet neste gang noen spør.

 

Prøv det selv!

Jeg håper virkelig at dette har nådd ut til noen! Om du har vondt i hoftene eller lilletåa, om du skal studere til høsten, eller bare ønsker å gå til sengs litt mer kunnskapsrik. Sjekk ut osteopati! Det er absolutt verdt det.


Vil du også skrive blogginnlegg på studentunionen.no? Send det du har på hjertet til pr@studentunionen.no