SAN-FOLKET I ZIMBABWE

Plan International Norge og Into Campus setter søkelys på den urettferdigheten San-folket utsettes for.


Tekst: Astrid Elise Opsahl


San-folket i Tsholotsho i Zimbabwe var en gang nomadiske jegere og samlere. Innførte reguleringer for urbefolkningen har tvunget dem til å bosette seg, og nye lover har kriminalisert jakt. I dag er San-folket lavest på den sosiale rangstigen i Zimbabwe. San-folket blir sett på som mindre verdt enn majoriteten. De blir diskriminert, ekskludert og har lav sosioøkonomisk status. De stiller bakerst i køen når det gjelder helsetjenester, skolegang og økonomiske rettigheter. Det er galt og urettferdig at San-folket holdes tilbake og ikke blir sett på som like mye verdt som majoriteten – kun fordi de er minoritet.

Plan International Norge og Into Campus setter derfor søkelys på den urettferdigheten San-folket utsettes for.

HELSE OG UTDANNING

Slik det er i dag må barna i gjennomsnitt gå 14 km hver vei for å komme frem til skolen. Tilgangen til rent vann og gode sanitære forhold i distriktet er generelt dårlig, og for San-befolkningen enda verre. Kun 3 % av familiene har tilgang til rent drikkevann og ordentlige toaletter/ latriner. Dette fører blant annet til en svært høy forekomst av vannbårne sykdommer. At det ikke finnes helsestasjon i Tsholotsho forverrer situasjonen.

For at San-folket skal få styrket sin posisjon i samfunnet på lik linje med andre, er det viktig at de får tilgang til basistjenester som utdanning, rent vann og helsetjenester. Plan International skal bygge en barneskole og rehabilitere ungdomsskolen i området. Vi skal bidra til gode sanitærforhold og rent vann ved å bygge 22 brønner. Og vi skal i gang med en rekke helsetiltak, blant annet vaksinering, bygge en helsestasjon og bidra til lokal kompetansebygging. Dette arbeidet skal Into Campus bidra til.